Hva er god bruk av IKT i undervisningen?
Min barneskole har i mange år brukt millioner av kroner på innkjøp av datautstyr, og nå de siste årene på nettbrett.
I tillegg blir det brukt mye penger på lisenser til ulike programmer, og ikke minst nettsteder som for eksempel It`s-Learning, salaby.no og mange flere.
Har dette ført til at vi kan si at skolen bruker IKT på en god måte? Kanskje, det kommer ann på hva man legger i god bruk av ikt.
Skolen har tatt i bruk IKT i den formen skolen, og lærer har undervist på i alle år, i hvertfall har dette skjedd på min skole.
Pcèr, og programmer, har kommet som et tillegg til den allerede veletablerte undervisningen. Elevene bruker pc som et skriveverktøy, de øver og gjør oppgaver i programmer og på nettsider.
Dette gjelder i skolen generelt, skolen har tatt i bruk IKT som sustaining innovation (21.10-14) i følge Clayton Christensen (21.10-14) (Disrupting Class 2008)
Pcèr, og programmer, har kommet som et tillegg til den allerede veletablerte undervisningen. Elevene bruker pc som et skriveverktøy, de øver og gjør oppgaver i programmer og på nettsider.
Dette gjelder i skolen generelt, skolen har tatt i bruk IKT som sustaining innovation (21.10-14) i følge Clayton Christensen (21.10-14) (Disrupting Class 2008)
Det er helt klart fordeler med å bruke IKT på denne måten også.
Elevene lærerer seg å beherske skriveprogram, og presentasjonsprogrammer som blir brukt ved feks fremføringer.
Når de øver seg i feks engelskferdigheter på en nettside, får de raske tilbakemeldinger på om det de gjør er rett eller galt, og de får mengdetrening.
Er dette god bruk av IKT i undervisningen?
Jeg tror ikke det, elevene bruker teknologien på en helt annen måte i sin hverdag, de deler bilder, de filmer, kommuniserer, og spiller på en helt annen måte en det de gjør i sin skolehverdag. Noe som også blir tydelig beskrevet av Tapscott (Grown up digital, Mc Graw Hill, 2009)
Skolen må gi elevene mer digital kompetanse, nå gir min skole elevene stort sett digitale ferdigheter. Noe de jo må ha også, men jeg mener at det ikke er nok.
Elevene lærerer seg å beherske skriveprogram, og presentasjonsprogrammer som blir brukt ved feks fremføringer.
Når de øver seg i feks engelskferdigheter på en nettside, får de raske tilbakemeldinger på om det de gjør er rett eller galt, og de får mengdetrening.
Er dette god bruk av IKT i undervisningen?
Jeg tror ikke det, elevene bruker teknologien på en helt annen måte i sin hverdag, de deler bilder, de filmer, kommuniserer, og spiller på en helt annen måte en det de gjør i sin skolehverdag. Noe som også blir tydelig beskrevet av Tapscott (Grown up digital, Mc Graw Hill, 2009)
Skolen må gi elevene mer digital kompetanse, nå gir min skole elevene stort sett digitale ferdigheter. Noe de jo må ha også, men jeg mener at det ikke er nok.
![]() |
Bilde 1 Digital kompetansepyramide (http://no.wikipedia.org/wiki/Digital_kompetanse) |
Digital kompetanse.
Hvordan skal skolen gi elevene digital kompetanse slik at de kan bruke den i sin livslange læring. De jobbene vi har i dag, er ikke sikkert at finnes i morgen.
Vi bør etter min mening gjøre IKT til en enda mer integrert del av undervisningen for å lære i fagene.
Vi bør sørge for at elevene kan samarbeide på tvers i klassen, med elever andre steder i hverden, og legge til rette for at de får brukt sine beste læringsstiler. Vi bør sette elevens læring i hovedfokus, ikke undervisningen i følge Hattie (Synlig læring for lærere, Cappelen Dam 2012)
Vi bør sørge for at elevene kan samarbeide på tvers i klassen, med elever andre steder i hverden, og legge til rette for at de får brukt sine beste læringsstiler. Vi bør sette elevens læring i hovedfokus, ikke undervisningen i følge Hattie (Synlig læring for lærere, Cappelen Dam 2012)
Hva er så hindringene for denne gode bruken av IKT i undervisningen?
Hindringene kan være mange, men lærere sier etter min mening at de ikke har gode nok datamaskiner, for tregt internettilkobling, de har for få maskiner, det tar for lang tid å slå de på etc. Listen over problemer med infrastruktur kan gjøres veldig lang, skal man høre på læreren.
I følge Monitor undersøkelsen 2013 er det god tilgang på datamaskiner i skolen. Selvfølgelig er det skoler, hvor man sliter med infrastrukturen, og hvor denne gjør at man ikke bruker ikt i så stor grad man måtte ønske. Men i det store og det hele er infrastrukturen jevnt over god nok etter min mening.
Er læreren til hinder for god bruk av IKT i skolen?
![]() |
Bilde 2 http://ikthovs0910.blogspot.no |
Dette bildet gir etter min mening en god illustrasjon på et viktig moment når det gjelder bruk av IKT i skolen.
Læreren er nøkkelen for å bruke ikt i undervisningen.
Læreren sin kompetanse når det gjelder å bruke IKT verktøy i undervisningen er en avgjørende faktor. De fleste lærere ønsker gjerne å bruke ikt, men mange vet ikke hvordan de skal gjøre det. Det finnes en så stor mengde verktøy, programmer og nettsteder at det er vanskelig for den enkelte lærer å holde oversikt over hva som finnes.
Er det riktig at den enkelte skole, eller lærer skal holde oversikt over dette, med tanke på alt som finnes av nettresurser og apper. Det vil være til stor hjelp at dette blir gjort av andre, som det feks er blitt gjort av min arbeidsgiver Bærum kommune. De har egne folk som organiserer denne siden. Her kan lærere, og skoleledere finne verktøy de kan bruke. Noe man også har gjort på nasjonalt plan med feks IKT-Senteret.
Men har det hjulpet? For noen helt sikkert, spesielt de for de som er på "tuppen av blyanten", men etter min mening ikke for den store gruppen på "midten av blyanten"
![]() |
Bilde 3 |
Lærere sin vilje, eller tro på at å forandre sin pedagogikk vil føre til læring for elevene er også en hindring.
Lærere liker å ha full kontroll hele tiden. Mange føler at de ikke har det, når elevene jobber med ikt.
Men det er helt avgjørende i en slik måte å jobbe på at lærer har full kontroll, på hva elevene skal, og kan veilede dem dit. Lærer må sette grensene for hva, hvordan og når man bruker ikt.
God bruk av ikt kan gjøre elevens læringsprosess mer tilpasset den enkelte elev. (Christensen, Disruptive class, 2008)
For å få til dette må lærere, og skole ha tilgang på riktig verktøy. Og ikke minst opplæring i hvordan bruke verktøyet rent pedagogisk.
Skoleleder sin rolle i bruk av ikt i skolen.
Skoledere må ta et større ansvar for å forankre ikt i undervisningen på sine skoler. De må legge til rette for at personalet blir kurset i de verktøyene som er hensikstmessige at blir brukt på sin skole.(ITU Monitor 2013) På min skole har man i mange år hatt opplæring, hvor IKT ansvarlig på skolen blir bedt om å ta lærerne igjenom programmer, eller verktøy steg for steg.
Dette var i starten, for ca 8-10 år siden nødvendig, da mange lærere hadde liten erfaring og kompetanse med ikt. Problemet er at denne måten å holde opplæring på fremdeles skjer i dag, for noen få er dette ok, men den store mengden blir holdt tilbake. Noe som øker frustrasjonen, og lysten til å lære seg, og se nytten av verktøyene.
Dette var i starten, for ca 8-10 år siden nødvendig, da mange lærere hadde liten erfaring og kompetanse med ikt. Problemet er at denne måten å holde opplæring på fremdeles skjer i dag, for noen få er dette ok, men den store mengden blir holdt tilbake. Noe som øker frustrasjonen, og lysten til å lære seg, og se nytten av verktøyene.
Man legge til rette for kurs som viser den pedagogiske nytten av ikt verktøy, gi eksempler på bruken, og la lærerne samarbeide om å lære seg verktøyet, og gi hverandre tips om pedagogisk bruk.
Man bør ha fokus på målet først, for så å velge verktøy som skal ta en til målet.
I følge Hattie i Synlig læring for lærere (2011) er en viktig faktor for elevens læring, at lærere samarbeider. Ved at skoleleder legger til rette for samarbeid, og, ikke minst, krever at en bør bruke ikt verktøy, vil dette etter min mening føre til en bedre skole for elevene.
Kilder:
Bøker:
Disruptive class, Clayton Christensen, Mc Graw Hill 2008
Grown up digital, Don Tapscott, McGraw Hill 2009
Synlig Læring for lærere, John Hattie, Cappelen Dam Akademisk 2012
Grown up digital, Don Tapscott, McGraw Hill 2009
Synlig Læring for lærere, John Hattie, Cappelen Dam Akademisk 2012
Nettsider:
|
Bilder:
Bilde 1:
“Digital Kompetanse.” - Wikipedia. Accessed April 29, 2015. http://no.wikipedia.org/wiki/digital_kompetanse. |
Bilde 2: (Blyantmetaforen)
“IKT-Prosjekter Hønefoss Vgs.” IKT-Prosjekter Hønefoss Vgs. Accessed April 29, 2015. http://ikthovs0910.blogspot.no/. (Med tillatelse fra skolen) |
Bilde 3: (Digital lærer)
“Flickr.” Flickr. Yahoo! Accessed May 10, 2015. https://www |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar