Personlighetstyper
I Arbeidslivet, og i livet forøvrig vil man måtte samarbeide om ulike oppgaver med andre mennesker. Når man velger sine venner, velger man som regel folk man går godt overens med, og som utfordrer og bidrar til at man får frem sine beste sider. Mennesker som ikke får frem det beste i oss, vil vi som oftest slutte å bruke så mye tid sammen med.
Men i arbeidslivet kan man ikke alltid velge hvem man vil jobbe med. Team blir satt sammen av en sjef, og det er mange hensyn lederen må ta når dette blir gjort i skolen. På min skole er dette litt av et puslespill for rektor, noen kan ikke jobbe over 4. trinn, noen er ikke gode i engelsk, andre takler ikke utfordrende elever, noen må bytte klasse fordi de har hatt dem litt for lenge etc.
Andre utfordringer når det gjelder samarbeid kommer til overflaten på fellesmøter for hele personalet, det er alltid noen som må kommentere noe, spørre om noe, eller si sin mening om en sak. Ofte til stor frustrasjon for andre.
I Rosenborg under Nils Arne Eggen var det Godfot-teorien som gjaldt, kort fortalt gikk den ut på at man skulle gjøre hverandre gode.
Men i arbeidslivet kan man ikke alltid velge hvem man vil jobbe med. Team blir satt sammen av en sjef, og det er mange hensyn lederen må ta når dette blir gjort i skolen. På min skole er dette litt av et puslespill for rektor, noen kan ikke jobbe over 4. trinn, noen er ikke gode i engelsk, andre takler ikke utfordrende elever, noen må bytte klasse fordi de har hatt dem litt for lenge etc.
Andre utfordringer når det gjelder samarbeid kommer til overflaten på fellesmøter for hele personalet, det er alltid noen som må kommentere noe, spørre om noe, eller si sin mening om en sak. Ofte til stor frustrasjon for andre.
I Rosenborg under Nils Arne Eggen var det Godfot-teorien som gjaldt, kort fortalt gikk den ut på at man skulle gjøre hverandre gode.
 |
| Bilde 1 |
Hvordan kan jeg som fremtidig skoleleder sørge for at man gjør hverandre gode i et personale?
Som skoleleder har man det overordnede ansvaret for å lage et best mulig miljø for samarbeid og gjensidig respekt i team, og i kollegiet som helhet. I følge Hjertø i boka Team s 16 "er en vei til suksess i organisasjoner økt produktivitet i team"
Hvordan gjør jeg dette som skoleleder? Skal jeg prøve å forandre de ansattes personlighet slik at folk passer med hverandre? Dette er neppe noen god løsning, vi er den vi er, i større, eller mindre grad i ulike sammenhenger.
I følge Jung er det åtte preferanser innenfor de 4 dikotomiene i personligheten til en person. (Ringstad, Ødegård 1999)
Disse er:
(PP Einarsen BI 23.3-15)
Tar man en personlighetstest vil man få en bokstavkombinasjon alt ut i fra hva man foretrekker i de forskjellige dikotomiene. I følge Ringstad og Ødegård s 13 er en preferanse "det du mest sannsynlig vil foretrekke å gjøre når du kan velge helt fritt"
En JTI, eller Jungiansk type indeks, vil gi deg denne bokstavkombinasjon alt ut i fra hva du vil foretrekke innenfor de 4 dikotomiene.
Ingen kombinasjoner er bedre en andre, man har bare
ulike ting man foretrekker, sterke sider, svake sider og mulige fallgruver. Personer som får samme bokstavkombinasjon kan være svært ulike, men vil ha noen fellestrekk. (Ringstad, Ødegård s7)
I et team som kan bestå av mange ulike personligheter er det viktig å få de til å samarbeide best mulig. Særlig når vi vet hvor viktig det er for elevenes læring, at lærerne samarbeider om elevenes læring. (Hattie 2012 og Robinson 2011)
Hjertø side 76, sier at strukturering av et team med hvilke roller medlemmene skal ha er viktig for at teamet skal fungere. Dette er viktig at en leder tar tak i og sørger for at blir gjort slik Hjertø beskriver på s 76 På min skole skjer ikke dette, der er det første mann til mølla prinsippet som gjelder. Noe som ikke alltid fører til velfungerende teamsamarbeid.
Ved å bevisstgjøre medlemmene i et team at man har ulike preferanser, og at man ikke gjør ting for å være vriene kan være med å bidra til at teamet vil fungere bedre. Et verktøy som kan bidra til dette er teamkompasset.
I oppfølging av team kan teamkompasset være et godt
verktøy å bruke. Teamkompasset kan bedre forståelsen av hvilke styrker og svakheter som kan være i et team. Det baserer seg på de ulike profilene man kan få i Jungiansk type indeks. Ved å bruke teamkompasset, og plasere de ulike medlemmene av teamet i de ulike rollene vil man kunne se hvilke styrker og svakheter teamet har. Selv er jeg en typisk gjennomfører, som liker å følge reglene, være effektiv, holde på standarder og tidsfrister (PowerPoint Einarsen BI 23.3-2015)
For mange slike i et team vil kunne føre til at man ikke tar seg tid til å utvikle gode nok ideer, tenke nytt, eller kvalitetsikre det arbeidet man gjør.
Ved å bevisstgjøre teamene på disse ulike styrkene og svakhetene, vil det være lettere for dem å fungere godt sammen. Som leder vil det være viktig å kunne sense når man har brukt lang nok tid på en oppgave, og når det er riktig å skulle gå videre i prosessen. En leder vil også lettere kunne legge opp arbeidet i teamene, eller kollegiet slik at man tar hensyn til de ulike personlighetene man har på skolen. En måte man kan gjøre dette på er å sørge for at man gir alle rom til å tenke før man skal komme med felles innspill, da vil den introverte også få mulighet til å omrokere seg. Et annet aspekt er å la alle komme med sine innspill/synspunkter etter tur, og hvor det ikke er lov å komme med motforestillinger, eller at ordet er fritt. Derettet kan man gå kritisk igjennom de innspillene som har kommet. Som leder er det som sagt viktig at man er bevisst når man har jobbet lenge nok, og bør gå videre i prosessen. (Roald 2012 s 224)
Ved at man også tar seg tid til å sette seg inn i sine egne, og gruppemedlemmenes roller i et team vil man som leder kunne bedre forståelsen av egne, og gruppens styrker og svakheter i arbeidsprosesser. Man vil også kunne fordele arbeidsoppgavene bedre, og kompensere for de manglene gruppen har ved å ivareta arbiedsprosesser bedre (PP BI 23.3-15 Einarsen)
I følge forelesningen til Einarsen vil man også kunne forutse mulige konflikter i gruppen tidligere, og kunne unngå dem.
Vil dette føre til Nils Arne Eggens Godfot teori, nemlig at man gjør hverandre gode, vil kunne skje i skolen?
Ja, jeg tror det vil kunne skje i mye større grad, om man tar hensyn til ulike personligheter som leder, og som lærer. Man kan ta hensyn og pedagogiske grep, slik at alle kan få være gode så ofte som mulig når man jobber sammen med andre.
Selvfølgelig må man være klar over, som Hjertø sier i boka Team side 158 " Har så sammensetningen av teammedlemmenes personlighet noen betydning for teamenes effektivitet? Forskning tyder på at svaret er ja, men usikkerheten rundt konklusjonen er stor og betydningen sannsynligvis beskjeden"
Typeforståelse, Jungs typepsykolgi - en praktisk innføring, Ringstad og Ødegård 4.utgave 2012. Optimas organisasjonspsykologene as
Synlig læring for lærere, Hattie 2012, Cappelen Damm
Team, Kjell Hjertø 2013, Fagbokforlaget
Elevsentrert skoleledelse, Robinson 2011, Cappelen Damm
Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring (Appendiks 1), Roald 2012, Fagbokforlaget
Forelesninger BI:
PowerPoint, Einarsen 2015
Egne notater av Einarsen sine forelseningsdager 23.3 og 24.3 2015
Nettsider:
"Carl Gustav Jung – Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Accessed April 07, 2015. https://snl.no/Carl_Gustav_Jung.
"Du Blir God Ved å Gjøre De Andre Gode." - Wikipedia. Accessed April 07, 2015.
http://no.wikipedia
"Bedre å Være Flittig Enn Smart." Forskning.no. Accessed April 07, 2015. http://forskning
"Optimas organisasjonspsykologene" accessed April 07, 2015 https://www.optimas.no/jti_jung.htm
Bilder:
Bilde 1:
«Nils Arne Eggen» av Jarvin - Jarle Vines - Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nils_Arne_Eggen.JPG#/media/File:Nils_Arne_Eggen.JPG
Bilde 2:
"Myers - Briggs typeindikator" Accessed May 8, 2015.
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e6/CognitiveFunctions.png
Bilde 3:
Bilde privat, tatt av Jan-Erik Halling fra L Einarsen sin forelesning BI 23.3 og 24.3 - 2015
"Teamkompasset, teamrollene og Jung - typene"
Disse er:
| Preferanse | Dimensjon | Preferanse | ||
| Ekstrovert | E | ENERGI (retningen på personens energi) | I | Introvert |
| Sansning | S | OPPLEVELSE (hvordan vi oppfatter informasjon) | N | iNtuisjon |
| Tenkning | T | AVGJØRELSE (hvordan vi vurderer og beslutter) | F | Følelse |
| avgJørelse | J | LIVSSTIL (hvordan vi foretrekker å innrette oss) | P | oPplevelse |
Tar man en personlighetstest vil man få en bokstavkombinasjon alt ut i fra hva man foretrekker i de forskjellige dikotomiene. I følge Ringstad og Ødegård s 13 er en preferanse "det du mest sannsynlig vil foretrekke å gjøre når du kan velge helt fritt"
En JTI, eller Jungiansk type indeks, vil gi deg denne bokstavkombinasjon alt ut i fra hva du vil foretrekke innenfor de 4 dikotomiene.
Ingen kombinasjoner er bedre en andre, man har bare
 |
| Bilde 2 |
I et team som kan bestå av mange ulike personligheter er det viktig å få de til å samarbeide best mulig. Særlig når vi vet hvor viktig det er for elevenes læring, at lærerne samarbeider om elevenes læring. (Hattie 2012 og Robinson 2011)
Teamledelse
Dette viser at et team krever mye mer oppfølging enn det som er tilfelle på min arbeidsplass. Der er teamene overlatt til seg selv, uten noen form for oppfølging fra ledelsen.Hjertø side 76, sier at strukturering av et team med hvilke roller medlemmene skal ha er viktig for at teamet skal fungere. Dette er viktig at en leder tar tak i og sørger for at blir gjort slik Hjertø beskriver på s 76 På min skole skjer ikke dette, der er det første mann til mølla prinsippet som gjelder. Noe som ikke alltid fører til velfungerende teamsamarbeid.
Ved å bevisstgjøre medlemmene i et team at man har ulike preferanser, og at man ikke gjør ting for å være vriene kan være med å bidra til at teamet vil fungere bedre. Et verktøy som kan bidra til dette er teamkompasset.
Teamkompasset
.jpg) |
| Bilde 3 |
For mange slike i et team vil kunne føre til at man ikke tar seg tid til å utvikle gode nok ideer, tenke nytt, eller kvalitetsikre det arbeidet man gjør.
Ved å bevisstgjøre teamene på disse ulike styrkene og svakhetene, vil det være lettere for dem å fungere godt sammen. Som leder vil det være viktig å kunne sense når man har brukt lang nok tid på en oppgave, og når det er riktig å skulle gå videre i prosessen. En leder vil også lettere kunne legge opp arbeidet i teamene, eller kollegiet slik at man tar hensyn til de ulike personlighetene man har på skolen. En måte man kan gjøre dette på er å sørge for at man gir alle rom til å tenke før man skal komme med felles innspill, da vil den introverte også få mulighet til å omrokere seg. Et annet aspekt er å la alle komme med sine innspill/synspunkter etter tur, og hvor det ikke er lov å komme med motforestillinger, eller at ordet er fritt. Derettet kan man gå kritisk igjennom de innspillene som har kommet. Som leder er det som sagt viktig at man er bevisst når man har jobbet lenge nok, og bør gå videre i prosessen. (Roald 2012 s 224)
Ved at man også tar seg tid til å sette seg inn i sine egne, og gruppemedlemmenes roller i et team vil man som leder kunne bedre forståelsen av egne, og gruppens styrker og svakheter i arbeidsprosesser. Man vil også kunne fordele arbeidsoppgavene bedre, og kompensere for de manglene gruppen har ved å ivareta arbiedsprosesser bedre (PP BI 23.3-15 Einarsen)
I følge forelesningen til Einarsen vil man også kunne forutse mulige konflikter i gruppen tidligere, og kunne unngå dem.
Vil dette føre til Nils Arne Eggens Godfot teori, nemlig at man gjør hverandre gode, vil kunne skje i skolen?
Ja, jeg tror det vil kunne skje i mye større grad, om man tar hensyn til ulike personligheter som leder, og som lærer. Man kan ta hensyn og pedagogiske grep, slik at alle kan få være gode så ofte som mulig når man jobber sammen med andre.
Selvfølgelig må man være klar over, som Hjertø sier i boka Team side 158 " Har så sammensetningen av teammedlemmenes personlighet noen betydning for teamenes effektivitet? Forskning tyder på at svaret er ja, men usikkerheten rundt konklusjonen er stor og betydningen sannsynligvis beskjeden"
Kilder:
Bøker:Typeforståelse, Jungs typepsykolgi - en praktisk innføring, Ringstad og Ødegård 4.utgave 2012. Optimas organisasjonspsykologene as
Synlig læring for lærere, Hattie 2012, Cappelen Damm
Team, Kjell Hjertø 2013, Fagbokforlaget
Elevsentrert skoleledelse, Robinson 2011, Cappelen Damm
Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring (Appendiks 1), Roald 2012, Fagbokforlaget
Forelesninger BI:
PowerPoint, Einarsen 2015
Egne notater av Einarsen sine forelseningsdager 23.3 og 24.3 2015
Nettsider:
"Carl Gustav Jung – Store Norske Leksikon." Store Norske Leksikon. Accessed April 07, 2015. https://snl.no/Carl_Gustav_Jung.
"Du Blir God Ved å Gjøre De Andre Gode." - Wikipedia. Accessed April 07, 2015.
http://no.wikipedia
"Bedre å Være Flittig Enn Smart." Forskning.no. Accessed April 07, 2015. http://forskning
| "Jungian Typology: Lesson 1: Introduction to Typology." YouTube. Accessed April 07, 2015. https://www.youtube.com/watch?v=l7XUBpIHEq0. | |
"Optimas organisasjonspsykologene" accessed April 07, 2015 https://www.optimas.no/jti_jung.htm
Bilder:
Bilde 1:
«Nils Arne Eggen» av Jarvin - Jarle Vines - Eget verk. Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Nils_Arne_Eggen.JPG#/media/File:Nils_Arne_Eggen.JPG
Bilde 2:
"Myers - Briggs typeindikator" Accessed May 8, 2015.
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e6/CognitiveFunctions.png
Bilde 3:
Bilde privat, tatt av Jan-Erik Halling fra L Einarsen sin forelesning BI 23.3 og 24.3 - 2015
"Teamkompasset, teamrollene og Jung - typene"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar